Letoffes nettblogg

Jeg har fått nok, jeg har i en årrekke vært undertrykt av kristenmoralisme og det er på tide å bryte båndet. Jeg vet at noen ting bør man ikke gjøre selvfølgelig, men har også et personlig frisinnet vesen som gjør at jeg ikke trives når jeg får lagt stengsler på meg. Jeg passer rett og slett ikke til å skulle godta at rett og galt blir definert uten rot i virkelighet og fornuft. Sex utenfor ekteskapet for eksempel, jeg kan ikke på noe vis se noe galt i det. Jeg ser også en verdi i å være trofast mot en partner. Smak ikke, ta ikke, rør ikke kaller faktisk bibelen menneskeskapte bud og lærdommer som vi ikke burde underlegge oss. Så hvordan har det seg at en fraksjon av kristendommen taler sterkt imot tilogmed å drikke seg full. Er øl ondskap? Sprit? Blir det definert utifra alkoholprosenten eller mengde. Er grad av sjangling ondskap? Å stumpe av totalt dritings, det må vel være ondskap? Enhver sunn fornuft sier NEI, og det samme sier jeg. En mann og en dame som i beruset tilstand finner ut at de skal kle av seg klærne og ha seg, selv om de aldri har truffet hverandre før. Er slikt ondskap? Slike ting er latterlig å tenke for andre en forskrudde kristenmoralister som tror Gud mener at hellighet er det samme som umenneskelighet. Hva da med sånne som meg, som virkelig LEVER når en slipper å leve under menneskeskapte bud som smak ikke, ta ikke, rør ikke? Som mistrives med moralismens vokter med sitt knusende blikk og allmenndømmende holdning som stider mot selve den naturlige orden som Gud tross alt har skapt verden til. Om en tror det er Gud som skapte verden, så må da det som er på den, og hvordan vi mennesker, som jo er skapt av samme Gud være som vi er ment å være. Er verden 9000 år gammel? Er den det? Eller er den et produkt av utviklingslære? Har det overhodet eksistert dinosaurer? Finnes det olje? Kan en tro på bibelen bokstav for bokstav og samtidig observere og være en del av verden. Går ikke selve fakta imot skapelsesberetningen, fakta som blir observert på den jord Gud angivelig skal ha skapt? Selv er jeg kristen, men har et mer nyansert syn på disse tingene. Jeg tror ikke bibelen er ment som et leksikon eller en slags faktabok hvor en finner sannheten om ting rundt seg. Jeg tror heller den kan gi oss veiledning på et fullstendig annet plan. Kanhende er det en grunn til at jeg går svært dårlig sammen med bokstavtro kristne. Fundamentalistiske superortodokse moralistfitter uten andre livsoppgaver enn å forsure tilværelsen til folk som ikke synes det er nok å leve et stille liv med kaffe og TV. Folk som synes det er rett og rettferdig å skulle kunne få noe mer ut av våre korte liv her på kloden enn 9 til 4 og null moro. Så kan en heller mene at Gud har noe bedre for en enn et liv i såkalt synd. Verdslige liv som de så foraktelig kaller det. Jeg har tross alt ikke fått noe utenom elendighet fra Gud, og om han har bevist noe om sin egen eksistens ovenfor meg så er det hvor ond han er og at jeg overhodet ikke burde vært kristen. Jeg har ikke opplevd NOE bra med å være kristen overhodet. INGENTING. Så kom ikke og fortell meg at Gud er god, selv om han «skapte deg som et kar til ære» og er så fornøyd med deg at alt bare er herlig hele tiden. For meg er realtiteten en helt annen, og skal en tro på bibelen, så får en også tro at 5 milliarder nålevende mennesker skal brennes levende uten å dø i en evighet i en ildsjø, som Gud har gjord klar for de han hater. Dit kommer en vistnok også om en forteller løgner, noe alle gjør av og til. Så himmelen blir vel fylt av spedbarn som ennå ikke har får sjansen til å gjøre Gud forbannet. Og hva skal disse spedbarna gjøre? Jo de skal stå å synge lovsanger til Gud på en krystallplate i all evighet! I ALL EVIGHET! Jeg klarer ikke synge lovsanger i to minutter engang, og å skulle stå i en evighet å synge til Gud hadde blitt litt vel lenge. Og hva når han spør om du synes det er flott å stå der å synge, og du i full visshet om at resten av den tidligere jodens befolkning tortureres i en evighet i ildsjøen kommer med en forsikring om at, ja, jo riktig så flott dette her og dermed blir kastet for å pines i evighet sammen med resten av oss forferdelige. Himmelen høres i grunn ut som den er skapt kun med tanke på Gud, siden han er den som får sitte der på tronen og høre de synge om hvor ufattelig fantastisk han er, og at hans sønn, Jesus er så snill at han lot seg pines og drepes av den selvsamme Gud fordi han hater oss så veldig. Er det da ikke NOE bra i bibelen, joda det er en tykk mok med veldig mange ord. Noe bra står det i den også. Mest det som har med Jesus å gjøre, at en skal være snill og slikt noe, samvittighetens lov og andre ting som det faktisk er mulig å fortstå og relatere seg til. Agnar Mykle skrev at kristendommer er den mest grusomme og den mildeste av alle religioner, noe jeg er enig i, for ytterkantene er så totalt langt fra hverandre, med grusomhet værre en en kan forestille seg og samtidig ting en kan finne menneskelighet i. Alt dras så til de grader langt i begge retninger, hvor en i det ene øyeblikket må være så ren at en ikke engang SER på en kvinne med begjær. Hvilken mann ser aldri på en kvinne med begjær, det er umenneskelig og et krav som er umulig å oppfylle. Men vi har fått et hode, og det er til for å brukes. Selv har jeg noe jeg vil kalle noe laber moral, men synes også jeg har spesiellt høy moral. Jeg er overbevisst om at jeg er et godt menneske selv om jeg av og til gjør gale ting, og selv om jeg som sagt er frisinnet av natur. Jeg har jeg kommet til en tro på Gud som lar seg kombinere med mine personlige opplevelser. Jeg er et godt menneske som jeg var til å begynne med, og jeg kommer stadig nærmere min naturlige tilstand. I takt med å handle i samsvar med min samvittighet har jeg gradvis blitt kvitt den dårlige delen av meg, eller hva jeg nå skal kalle det. Jeg kjenner at det gode bor i meg og er viss på at Gud vil meg vel. Jeg tror Gud liker mennesker uavhengig av religionstilhørighet, og at religion kan ha en plass i manges liv. Jeg har en god vilje, og den driver meg framover mot mitt eget selv. Jeg vil ikke gå på akkord med min samvittighet mer. Jeg trives best med ateisme selv om jeg er kristen, og vet ikke om jeg kommer til å bli en bedre kristen eller en bedre ateist i fremtiden. Det er godt å være seg selv, men ikke alltid så godt å være som andre vil en skal være. Derfor trenger jeg å være ærlig ovenfor meg selv med hensyn på hvordan jeg er, jeg tror ikke det er godt å tvinge vekk sin personlighet til fordel for andres ønsker. Så får folk heller like meg som jeg er og heller la være om de ikke synes om meg i det hele tatt.