Arkivert under: Det menneskelige aspekt | Tags: dikt, facebook, norsk rock, Skedsmokorset, spotify, twitter
GrrrrrrrrRRrrRRRrrRRRRrRRRrr. Lei av TV og facebook. Blakk er jeg også, og ingen å besøke i nærheten. Mitt mest vanlige problem for tiden. Ikke har jeg noen å kjefte på heller. Ikke helt det samme å brøle ut i twitterveggen.
Skedsmokorset er et lite sted litt under en mil fra Lillestrøm. Det er et lite senter her og bensinstasjon og butikk. Her bor jeg altså kanskje helt til slutten av juli. Jeg jobber ikke, går ikke på skole og er ikke med på noen aktiviteter på fritiden. Det er en kafe på senteret, men det er såpass langt unna at jeg må kjøre. Faktisk må jeg kjøre hvor jeg enn skal. Kan forsåvidt sykle også, kanskje jeg blir flinkere til det etterhvert (kan egentlig sykle ganske bra 
). Jeg har en 42-tommers LCD-skjerm som dataen er koblet til, og TV’n og dataen er koblet til stereoanlegget. Så ofte sitter jeg i sofaen med trådløst tastatur og mus og sjekker facebook/twitter og blogger litt. Som seg hør og bør med så mye fritid er musikksamlingen ordnet godt opp i med tagger og slikt. Jeg elsker musikk, og synes det er godt å bare sitte/ligge å høre på særlig norsk rock, men også annet. For en stund siden fikk jeg spotify, og dermed tilgang til det meste av musikk. Men jeg liker å høre de ypperste favorittene mest. Iallefall består hverdagen min stort sett av TV, musikk og internett. Minst mulig TV egentlig. Jeg har noen venner et stykke unna, som jeg alt for sjeldent treffer.
Liker også bøker og filosofi og slikt. Så mye fritid jeg har blir det til at jeg skriver litt på noen fortellinger og slikt, og i det siste noen dikt for moro skyld. Er lite fornøyd med en kveld som bare består av å bli underholdt, jeg liker å gjøre noe selv, for selvfølelsens skyld.
Dæven han steike kor æ kjede mæi. Alt jeg har å ty til er media, riktignok en overflod av media men allikevel. Jeg er med på facebook, twitter, nettby, jeg blogger, har konto på youtube (som jeg ofte rett og slett hater, masse fjerne teitinger som sender inn fjerne teite klipp), har spotify, laster ned blu-ray rips (hysj hysj piratvirksomhet) og er i ferd med å begynne å søke etter ord som nesten ingen søker på (som fettsnærk (hvilket sendte meg til Trondheim Underground Radio)).
Har lest om twitter på nett. De mener det er morsommere enn facebook, at det er en farsott som herjer nettet. Jeg meldte meg inn i november 2007, men det har ikke skjedd en dritt der hittil for min del. Men jeg ser det geniale i enkeltheten, og bruksområdene forestiller jeg meg passer meg utmerket. Jeg er tross alt skikkelig mye på nett og sjekker facebook, nettby og andre sosiale nettsteder. På twitter derimot kan det meste av dette konsentres i et enkelt konsept. 140 tegn å fortelle om det som skjer og andre ting, med venner som følger med på det hele. Tross alt er de fleste temmelig på nett, og det rimelig ofte. Nettet har beveget seg fra et sted nerdegutter leter fram porno til et fantastisk sosialt verktøy. Det er selvfølgelig ingenting som kan erstatte fysisk kontakt, men av en eller annen grunn har de som før var i vår umiddelbare nærhet spredd seg over det ganske land. Det er slutt på tiden pappa kom inn på rommet og fortalte at noen ville ha tak i en på telefonen, nå er mange tilgjengelig mye av tiden, og selv om de ikke er på nett akkurat der og da vil de straks de får planta trynet sitt foran en data bli oppdatert om hva som har skjedd. Og på dette området er altså twitter det ultimate som hittil har eksistert av kommunikasjon.
Hurra for twitter!
Arkivert under: Det menneskelige aspekt, Wii | Tags: alkohol, øl, Call of Duty - World at War, facebook, Wii
Da blogger man, og går på facebook, og live messenger. Og selvfølgelig hører man på Jokke. Personlig unngår jeg TV’n i slike situasjoner, jeg er ikke ulik mange andre i fylla. Jeg får et behov for handling. Dama har hodepine (en usedvanlig beleilig en), dessuten er hun sur på meg og har lagt seg, så jeg sitter her og bøtter innpå øl etter øl mens jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Sjeldent jeg er så var for å ikke støte noen som jeg er i kveld, noe som passer meg fint lite. Ca. det verste jeg kan gjøre er å veie ordene mine på sølvfat, jeg flyter ikke på rett måte med sensitivitet innblandet. Ikke at jeg er spesiellt lite sensitiv, jeg er bare ikke særlig for å ikke utfolde meg fritt. Har kommet ca. til det tidspunktet i drikkinga at jeg istedet for å hente en og en øl bare tok med meg hele den jævla grønnsaksskuffa og satt på bordet. Jaja, bare 3 i den da, men det finnes heldigvis en til (grønnsaksskuff). Må jo ha bloggfred så jeg slipper å springe fram og tilbake.
……………………..skreeeeeeeeens
Måtte bremse litt ned her, begynte å bli personlig. Det har forresten ikke skjedd så mye i det siste. Sittet hjemme og kjedet meg (eller hva man skal kalle det, jeg har iallefall følt at jeg BURDE kjedet meg). Spillt vanvittige mengder TV-spill (Call of Duty – World at War) og vært blakkere enn blakkest. MÅTTE bake brød her om dagen (ikke jeg som bakte det, men men).
………………….breeeeeeeeeeeems
Faen, er skikkelig lite fornøyd med blogginga i dag. Synes jeg glir ut i terreng jeg ikke prøver å nå. Litt som babling innser jeg. Har bare ikke noe å fortelle. Jo forresten. Har lagd meg en fin liten plass på verandaen med stol og masse sne på alle kanter, med askebeger og …………..faen, jeg har for faen INGENTING å fortelle om i dag. Vel – NOE kunne jeg fortalt, men det ville vært av en litt for privat karakter igunnen (hehehehehahahihihi moah moah). Altså noe jeg er litt fornøyd med 
………argh ………skriveblokk (sperre) …………. jeg sier dermed god natt til leserne, facebook kaller. Kanskje jeg blir å se litt TV allikevel også, og kanhende blir jeg å blogge mer i løpet av natten, føler ikke helt jeg kan garantere at det ikke kommer mer fyllevrøvl ut i det offentlig rom i nærmeste fremtid.
