Knut Hamsun – Landstrykere

Har vært to ganger på biblioteket, begge gangene kom jeg hjem med bøker jeg har lest før (noe jeg fant ut når jeg åpnet de hjemme). Men Landstrykere, som jeg leser på nå for tiden var et svært gledelig gjensyn. Er det noen som kan historiefortelling så er det vel godeste nazi-Hamsun. Ikke at hans politiske syn har noe å si for bøkene hans så vidt jeg er i stand til å bedømme. Det er faktisk så irrelevant at jeg nesten skammer meg over å i det hele tatt nevne det. Uansett – August og Edevart på eventyr, det er herlige greier. Og den der August altså hehe. En av de romanfigurene jeg liker best, iallefall som jeg kommer på i farten. Begynner å forstå hvorfor jeg leste så vanvittig med bøker før. Det er noe helt annet enn TV og ellers det meste av dagens underholdning, med en evne til avslappende engasjement unikt og anderledes det meste. Er kun kommet et lite stykke ut i boken, og  allerede gir jeg den toppscore. Jeg sier det igjen – norske forfattere er verdens beste, uten tvil.

En stille stund med en bok

Den siste boka jeg leste var Tokyo med Mo Hayder. Bokanmeldelse: glad jeg leste den. Spennende, og med grusomme skildringer av krigsugjerninger. Men jeg vil heller lese en god historie med bedre menneskeskildringer neste gang. Ingen er mer konge på bokskriving en de gode gamle norske forfattere og bohemer. Ved nærmere ettertanke, jeg hater krimbøker og lignende. Plutselig bestemmelse – jeg må for svarte se å finne ut hvor biblioteket ligger. Jeg har jo ikke lest en bok jeg virkelig liker på mange år, og jeg som elsker å lese.