Arkivert under: Bøker, Det menneskelige aspekt, Musikk, Wii | Tags: Aerosmith, alkohol, øl, bassrefleks, Beatles, Blakk, Gitarhero, Lars Saabye Christensen
Har vært mer eller mindre blakk i laaaang tid nå. Overlever på grensehandeltobakk og ris. Og ølet er ferdig om 4-5 dager. Spilt en del gitarhero, Aerosmith versjonen. Artig å holde på med, selv om det er temmelig vanskelig på de tyngre innstillingene. Utfordrende og givende, kjempebra spill. Men nylig ble det noe galt med whammyen (den der stanga som man bruker til å vibrere og forvrenge tonene med). Ser litt film og TV og hører musikk. Har plugga igjen bassrefleksportene bak høytalerne, noe som forbedret lyden betraktelig. Har gjort det før, men hadde ikke oppdaget før at det er 2 porter bak hver høytaler. Leser litt, Beatles av Lars Saabye Christensen som jeg begynte på for 4-5 århundrer siden men har tatt pause fra for å lese andre bøker.
Alene i mitt slott, begynner å bli vant til det. Er våken til jeg stuper og står opp når jeg våkner. Som f.eks i dag sto jeg opp i 10 tiden på kvelden, noe som passer meg bra siden jeg har ærend i byen i morgen og vanligvis ikke kommer meg opp på dagtid. Har dorull i stua. Og gleder meg til jul 
Arkivert under: TV-Spill, Wii | Tags: megaman 9, Nintendo, Wii, wiiware, World og goo
Ett par spill på wiiware som jeg anbefaler å kjøpe:
Jeg har for en stund siden lastet ned World Of Goo til wii’en. Og rundet det. Morsomt spill, enkelt og oppfinnsomt. Man bruker forskjellige “goos” som er en slags slimklumper til å bygge og komme seg opp og fram eller hvor man nå enn skal.
Og nylig lastet jeg også ned det nye Megaman spillet, nummer 9 i rekken. Dette er et helt nytt spill som er som de gode gamle Megaman spillene. Samme spillbarheten og herlig utfordrende. Dette er et spill hvor en kjemper seg frem og stadig møter hindringer som setter ens spillferdigheter på prøve. En fryd å spille, og etter min mening vel så bra som dagens grafikktunge spill. Har du Wii er Megaman 9 et must.
Endelig et spill som høres fristende ut. Nytenkende og herlig übervoldelig.
Arkivert under: TV-Spill, Wii | Tags: Ice Climber, Nintendo, Rad Racer, Super Mario Bros., Wii
Jeg hadde den første Nintendoen som kom på markeded, tilogmed en av de første som ble solgt i Alta. Og jeg elsket å spille, jeg og broren min satt i timesvis og spilte, og etterhvert fikk en del av de andre ungene i nabolaget også egne nintendoer. Med på kjøpet fulgte Ice Climber og Rad Racer. Den første jula etter at vi fikk den (tror jeg det var) lå det Super Mario Bros. under juletreet. Vi satt og spilte så ofte det høvet den jula (joda, jeg gjorde andre ting også). Sto opp grytidlig for å spille før foreldrene mine stod opp.
Og i dag har jeg endelig fått Super Mario Bros. til å virke på wii’en. Akkurat samme spillefølelsen, samme arrrgh når Mario mister et liv. Ahhh, gode gamle dager…
En spillidé:
Man skal ikke gråte over spilt melk. Grunnidéen var rett og slett at en skal spille melk, og om en søler skal en ikke gråte. Hvordan spiller (altså på data) en melk kan en vel undres over. Vel – melk drypper, renner, kan fylles i åpne og lukkede beholdere. Om en mister noe oppi melk vil den sprute. Beholdere kan skape trykk som vil få den til å sprute. Dessuten har melk litt av en vei å gå fra kujurene via homogenisering og pasteurisering og de tingene der til pakking, frakting til butikk, hvor kundene kjøper den, frakting fra butikken, plassering i kjøleskap og helling over i glass og drikking. Mange forskjellig brett altså med mange muligheter. Å ikke gråte-delen står ikke like klart for meg, men jeg ser for meg en del når en har sølt så og så mye melk skal karakteren din, knust av den spilte melken, hindres i å gråte ved å velge en serie alternativer, litt likt en velkjent formel fra gamle spill, hvor en ser ansiktet blir gladere eller tristere ved valgene en gjør. Disse valgene ville vært tildels logiske og forhåpentligvis litt morsomme. Om en kommer til og gråte blir det game over og omstart f.eks ved starten av brettet, alt ettersom hva som passer med hvor mye en gidder å spille igjennom på ny. Men iallefall, den gråte-delen er egentlig ikke så nøye å ha med.
Som jeg ser for meg spillet tror jeg at det er et spill jeg ville likt. Så er det bare å ta kontakt med investorer, programmerere, grafikere og noen til lyd-delen og vips så har man en kjempesuksess. Primært til wii, hvor en kan laste ned spillet for en billig penge, siden kontrollerne nok ville passet perfekt til dette. Gründer som jeg er blir nok dette ennå en av mine mange triumfer, uten tvil
Arkivert under: Det menneskelige aspekt, Film, Musikk, Wii | Tags: Arnold Scwarzenegger, åttitalls actionfilmer, øl, Blood Sport, DumDum Boys, Jean-Claude Van Damme, Jokke & Valentinerne, klovner i kamp, norsk rock, Pink Floyd, Pondus, Predator, Rambo, Sylvester Stallone, Terminator, The Doors, Wii
- Øl/fest:
En av mine absolutte favoritter. Å drikke seg full er som regel moro, rett og slett. Mye moro har skjedd i fylla, stemingen letter og stengsler forsvinner. - Tegneserier som Rocky og Pondus
Fantastiske serier, Rocky er den absolutte favoritten. Herlige karakterer og stor humor. - TV-spill:
Godt tidsfordriv og avkobling. - Norsk rock:
Jokke & Valentinerne, Dumdum Boys og gjengen. Foretrekker som regel norsk rock, men det er mye annet bra også, som The Doors og Pink Floyd for eksempel. Er generellt ikke så begeistret for rap/hiphop men artister som Klovner i Kamp f.eks. digger jeg. - Åttitalls actionfilmer:
Sylvester Stallone, Arnold Scwarzenegger og Jean-Claude Van Damme for å nevne noen i filmer som Blood Sport, Terminator, Rambo, Rocky, Predator o.l.
Arkivert under: Det menneskelige aspekt, Wii | Tags: alkohol, øl, Call of Duty - World at War, facebook, Wii
Da blogger man, og går på facebook, og live messenger. Og selvfølgelig hører man på Jokke. Personlig unngår jeg TV’n i slike situasjoner, jeg er ikke ulik mange andre i fylla. Jeg får et behov for handling. Dama har hodepine (en usedvanlig beleilig en), dessuten er hun sur på meg og har lagt seg, så jeg sitter her og bøtter innpå øl etter øl mens jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Sjeldent jeg er så var for å ikke støte noen som jeg er i kveld, noe som passer meg fint lite. Ca. det verste jeg kan gjøre er å veie ordene mine på sølvfat, jeg flyter ikke på rett måte med sensitivitet innblandet. Ikke at jeg er spesiellt lite sensitiv, jeg er bare ikke særlig for å ikke utfolde meg fritt. Har kommet ca. til det tidspunktet i drikkinga at jeg istedet for å hente en og en øl bare tok med meg hele den jævla grønnsaksskuffa og satt på bordet. Jaja, bare 3 i den da, men det finnes heldigvis en til (grønnsaksskuff). Må jo ha bloggfred så jeg slipper å springe fram og tilbake.
……………………..skreeeeeeeeens
Måtte bremse litt ned her, begynte å bli personlig. Det har forresten ikke skjedd så mye i det siste. Sittet hjemme og kjedet meg (eller hva man skal kalle det, jeg har iallefall følt at jeg BURDE kjedet meg). Spillt vanvittige mengder TV-spill (Call of Duty – World at War) og vært blakkere enn blakkest. MÅTTE bake brød her om dagen (ikke jeg som bakte det, men men).
………………….breeeeeeeeeeeems
Faen, er skikkelig lite fornøyd med blogginga i dag. Synes jeg glir ut i terreng jeg ikke prøver å nå. Litt som babling innser jeg. Har bare ikke noe å fortelle. Jo forresten. Har lagd meg en fin liten plass på verandaen med stol og masse sne på alle kanter, med askebeger og …………..faen, jeg har for faen INGENTING å fortelle om i dag. Vel – NOE kunne jeg fortalt, men det ville vært av en litt for privat karakter igunnen (hehehehehahahihihi moah moah). Altså noe jeg er litt fornøyd med 
………argh ………skriveblokk (sperre) …………. jeg sier dermed god natt til leserne, facebook kaller. Kanskje jeg blir å se litt TV allikevel også, og kanhende blir jeg å blogge mer i løpet av natten, føler ikke helt jeg kan garantere at det ikke kommer mer fyllevrøvl ut i det offentlig rom i nærmeste fremtid.
Når jeg blir så ufattelig velstående at jeg får råd til det skal jeg kjøpe meg disse spillene til wii’en:
Boom Blox og Super Smash Bros. Brawl (anmeldelser fra VG på linkene).
Regner med å skaffe meg iallefall et av disse til uka. Tiden vil vise hvilket.
Jeg blir aldri voksen, heldigvis. Selv om det er relativt sjelden jeg spiller, så har jeg tross alt skaffet meg en Wii. Og det er jo moro. Av en eller annen grunn har jeg sans for de spillene som ikke går ut på å slakte kulest mulig med rå grafikk og blodsprut og gørr. Liker Mario Galaxy for eksempel. En ting jeg også liker med Wii er at man kan laste ned en del av de gamle spillene fra den første Nintendoen, sånn som Ice Climber, som fulgte med konsollen i gamle dager. De spillene er overaskende spillbare, med sin enkelhet og uskyldighet. Men det hender jeg slakter en og annen zombie eller røsker hodet av noen i Mortal Combat også.
Og til dere damer som synes det er latterlig av voksne menn å være så barnslige. Vi ER barnslige, de fleste av oss. Sånn er det, og personlig er jeg stolt av å ikke vokse fra meg slike ting.
