Arkivert under: Bøker, Det menneskelige aspekt, Musikk, Wii | Tags: Aerosmith, alkohol, øl, bassrefleks, Beatles, Blakk, Gitarhero, Lars Saabye Christensen
Har vært mer eller mindre blakk i laaaang tid nå. Overlever på grensehandeltobakk og ris. Og ølet er ferdig om 4-5 dager. Spilt en del gitarhero, Aerosmith versjonen. Artig å holde på med, selv om det er temmelig vanskelig på de tyngre innstillingene. Utfordrende og givende, kjempebra spill. Men nylig ble det noe galt med whammyen (den der stanga som man bruker til å vibrere og forvrenge tonene med). Ser litt film og TV og hører musikk. Har plugga igjen bassrefleksportene bak høytalerne, noe som forbedret lyden betraktelig. Har gjort det før, men hadde ikke oppdaget før at det er 2 porter bak hver høytaler. Leser litt, Beatles av Lars Saabye Christensen som jeg begynte på for 4-5 århundrer siden men har tatt pause fra for å lese andre bøker.
Alene i mitt slott, begynner å bli vant til det. Er våken til jeg stuper og står opp når jeg våkner. Som f.eks i dag sto jeg opp i 10 tiden på kvelden, noe som passer meg bra siden jeg har ærend i byen i morgen og vanligvis ikke kommer meg opp på dagtid. Har dorull i stua. Og gleder meg til jul 
Arkivert under: Bøker, Det menneskelige aspekt, Kultur er digg | Tags: 90 tallet, forfatter, narkotika, roman
Jeg har begynt på min nye roman, som er løselig halv-selvbiografisk fra midten av 90-tallet. Har skrevet i kanskje 4 omganger over en periode, og har kommet nesten ned side 1. Dette fordi min skibentfilosofi er at hver eneste setning skal være en sann intellektuell nytelse for leseren, og særdeles for meg selv. Alt passer sammen, så leseren blir nærmest tvunget, av egne selviske grunner, å fortsette å lese. I en tilstand av altoppslukende fred blir leseren kun oppmerksom på boken, og derfor må alt være fullendt av hensyn til leserens ve og vel. Jaja, noe må man jo finne på . Jeg liker iallefall å skrive, et tidsfordriv en kan trives med.
Da jeg sier løselig selvbiografisk er det fordi hovedpersonen har en del likhetstrekk med meg, og da særlig på den tiden. Men jeg ser for meg at han kommer til å havne i en del situasjoner jeg selv ikke har opplevd, noe doprelatert trøbbel eller noe slikt. Og kanskje med litt større drag på damene .
Arkivert under: Bøker, Det menneskelige aspekt | Tags: alkohol, øl, Erlend Loe, Jens Bjørneboe, Johan Borgen, Peter Madsen, Pondus, Rocky, tegneserier, Valhall
I dag er det torsdag, og jeg sitter hjemme og har ingenting å gjøre. Svinekaldt ute, 19 minus så jeg kjørte til biblioteket bare for å kunne ta meg noen røyk i bilen istedet for å stå ute og hutre. Gikk rundt og så etter bøker, ganske ubestemt. Lurer på om jeg faktisk har lest alt de har av Bjørneboe, lånte nesten “Hertug Hans” men fant ut at den sikkert ikke var så bra, dessuten har jeg sikkert lest den. Hadde lyst å lese noe skikkelig bohemaktig tidlig 1900-talls løsslupne greier, men fant ikke noe spesiellt. Endte opp med et par bøker som skal være humoristisk, “Tatt av kvinnen” av Erlend Loe (som jeg ikke er sikker på om jeg har lest) og “Far mor og oss” av Johan Borgen og noen tegneserier, en av de “Valhall”-greiene til Peter Madsen, Rocky og fire Pondus.
Har skikkelig lyst på øl, sjelden jeg har det. Men jeg dør nesten etter å bøtte innpå litervis med den gyldne gudenektaren. Desverre lot jeg være å kjøpe noe, siden jeg akkurat har råd til øl i så fall og lite annet og siden det bare er torsdag. Jaja, har da tross alt fylt opp tanken og kjøleskapet, så jeg kunne vel unt meg det, kanskje i morgen…
Har vært to ganger på biblioteket, begge gangene kom jeg hjem med bøker jeg har lest før (noe jeg fant ut når jeg åpnet de hjemme). Men Landstrykere, som jeg leser på nå for tiden var et svært gledelig gjensyn. Er det noen som kan historiefortelling så er det vel godeste nazi-Hamsun. Ikke at hans politiske syn har noe å si for bøkene hans så vidt jeg er i stand til å bedømme. Det er faktisk så irrelevant at jeg nesten skammer meg over å i det hele tatt nevne det. Uansett – August og Edevart på eventyr, det er herlige greier. Og den der August altså hehe. En av de romanfigurene jeg liker best, iallefall som jeg kommer på i farten. Begynner å forstå hvorfor jeg leste så vanvittig med bøker før. Det er noe helt annet enn TV og ellers det meste av dagens underholdning, med en evne til avslappende engasjement unikt og anderledes det meste. Er kun kommet et lite stykke ut i boken, og allerede gir jeg den toppscore. Jeg sier det igjen – norske forfattere er verdens beste, uten tvil.
Arkivert under: Bøker, Det menneskelige aspekt, Kultur er digg | Tags: Bøker, bok
Den siste boka jeg leste var Tokyo med Mo Hayder. Bokanmeldelse: glad jeg leste den. Spennende, og med grusomme skildringer av krigsugjerninger. Men jeg vil heller lese en god historie med bedre menneskeskildringer neste gang. Ingen er mer konge på bokskriving en de gode gamle norske forfattere og bohemer. Ved nærmere ettertanke, jeg hater krimbøker og lignende. Plutselig bestemmelse – jeg må for svarte se å finne ut hvor biblioteket ligger. Jeg har jo ikke lest en bok jeg virkelig liker på mange år, og jeg som elsker å lese.
