Arkivert under: Det menneskelige aspekt, Vitenskap | Tags: rom, Stephen Hawkins, tid, universet
Var borti teorien for mange år siden når jeg leste en bok av Stephen Hawkins, en av vår tids største vitenskapsmenn. Boken omhandlet universet med sorte hull og ormehull og slikt. Iallefall var en av mulighetene som ble presentert at universet nå ekspanderer, og at det vil nå et punkt hvor det vil trekke seg tilbake igjen og tiden vil snu tilbake til opprinnelsen.
Så den store grusomheten ved dette. Alle mennesker til alle tider vil måtte leve sine grufulle liv om og om igjen i all evighet. Straks en blir født er en fanget i en evighet av repetisjoner av det samme livet, om og om igjen. Greit nok om en har et greit liv, men ikke så greit for f.eks torturofre og slikt. Det er mye grusomt i verden. Neppe så jævlig behagelig å leve baklengs heller de gangene det trekker seg sammen. Dette var riktignok bare en av teoriene som ble presentert i boka, og en av de som ikke ble vektlagt i særlig grad. Grøss, får håpe det ikke er slik (jeg har et helt for jævlig liv selv).
No Comments Yet hittil
Kommenter
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <pre> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>