Letoffes nettblogg

Jeg har begynt på min nye roman, som er løselig halv-selvbiografisk fra midten av 90-tallet. Har skrevet i kanskje 4 omganger over en periode, og har kommet nesten ned side 1. Dette fordi min skibentfilosofi er at hver eneste setning skal være en sann intellektuell nytelse for leseren, og særdeles for meg selv. Alt passer sammen, så leseren blir nærmest tvunget, av egne selviske grunner, å fortsette å lese. I en tilstand av altoppslukende fred blir leseren kun oppmerksom på boken, og derfor må alt være fullendt av hensyn til leserens ve og vel. Jaja, noe må man jo finne på . Jeg liker iallefall å skrive, et tidsfordriv en kan trives med.

Da jeg sier løselig selvbiografisk er det fordi hovedpersonen har en del likhetstrekk med meg, og da særlig på den tiden. Men jeg ser for meg at han kommer til å havne i en del situasjoner jeg selv ikke har opplevd, noe doprelatert trøbbel eller noe slikt. Og kanskje med litt større drag på damene .