Oktober i Hammerfest. Aleine, det e æ alltid. Blakk, det e æ nesten alltid.

Men æ har tobakk i massevis, og tolv øl i kjøleskapet. Det e fredag, og jeg skal ut på byen i morgen, for da e det flere folk ute. Håpe selvsagt på at amors piler skal treffe meg hehe men det gjør æ bestandig (eller at dæm skal treffe nån andre, med meg i sikte, eller kossn skal æ si det, Æ VIL HA DAME). Ellers e det ingenting å fortelle egentlig, jobber 3 dager i uka, halve dager, venter på utredning på psykologisk nåkka et eller annet, har NAV opplegg. Hittil i år har æ tjent (eller fådd utbetalt) ca en månedslønn tilsammen på 9 måneder. Og DET e knabert, laaaaangt under fattigdomsgrensa satt som minstemål her til lands. E mest hjemme, for æ har ingen venner i byen. Lengte hjem, eller bort, nærmere kjentfolk, fremdeles, har ikke fådd solgt huset enda. Så livet e kjipt for å si det mildt.

Urk

No begynne æ å bli temmelig lei. Skulle skrive en liten typisk historie fra vinter og ski fra jeg var yngre, men et eller annet i hodet mitt driver å maser om at det er noe helt annet, så jeg måtte bare gi opp. Aleine siden lørdag, nå er det tirsdag. Har det ikke så ille i og for seg for tiden, men det er faen meg ikke mulig å gjøre nåt uten gnål fra gudene gadd vite. Det e sinnsykdom, men fortone seg som kristne jeg kjente under psykosen som krangle om kæm som e TV, kæm som e ditt og kæm som e datt. Æ e mennesket her i huset, bare æ e her, ingen andre. TV e et apparat, teknologi. Data e teknologi. DET E BARE Æ HER. Æ blir fan mæ så lei av det helvetes gnålet hele forpulte tia. Det hevdes at som en fantastisk gave fikk æ aller nådigst lov å ha en fin ungdomstid for at æ hadde en god seksuell fantasi. Ganske fornærmandes for å si det mildt. Jaja, æ klare altså ikke se TV i dag. Og det e jo jævla dumt, for æ har no løst å få sedd nån filma eller nåt. I går satt æ på en eller annen demonbarbereren fra et eller annet, og ble helt grusomt pint av den. Dæm sang (den e med Johnny Depp og Helena Bonham Carter), va nåkka slags musikalgreier, men alt dæm sang ble om meg personlig, det va ikke til å holde ut. Æ lå i sofaen fortvilt med puter over hodet og ville bare at dæm sku holde kjeft. Ganske ille for å si det mildt. Det e ikke særlig skøy å ikke ha menneskelig kontakt, særlig når det æ har av adspredelse oppleves så jævlig. Jaja, klageklage. Livet mitt E kjipt, men det træng da for fan ikke være SÅ kjipt. Dagens blogginnlegg ferdig, igjen, kristne fra psykosetia, sædsprutfantasi i frigide fitter som presses på meg (fantasiene), om noen jeg ikke engang liker, og som hver gang dukker opp i hodet gjør meg gal lenge, med løgn etter løgn i hodet. Æ HATE DÆ, DU SOM FORSTYRRE MÆ. Ditt navn e Eva

Pinsekristendom og dens psykologiske effekt

Jeg var alltid en ateist, uten å vurdere noe annet. Verden var trygg og realiteten bunnsolid. Jeg lærte pensum på grunnskolen, med biologi, matematikk, samfunnsfag, kristendom (det er jo i pensum det og) og ellers det alle har på skolen. Jeg gikk på videregående, på data/allmennfag, og etter det har jeg gjort noen forsøk på ingeniørstudier på høgskole. Jeg hadde ikke noe forhold til kristendom, utenom at jeg som alle andre i Norge ble døpt og konfirmert i kirken (Den Norske Kirke) og ellers var innom når det var bryllup og dåp og slikt. Når jeg gikk 2. året på dataingeniør på sørlandet fikk jeg en psykose med sterk angst, hvor tankene plutselig begynte å messe om djevelen om igjen og om igjen. Etter et plutselig anfall av angst et sted jeg var på fest gikk jeg hjem til studentleiligheten, låste døra og ba Gud om hjelp. Etter det ble jeg bare værre og værre, og angsten tiltok i styrke. Det ble slutt med meg og min samboer, og jeg flytta fra leiligheten vi hadde ilag og inn på en hybel i samme bygget, men da var jeg blitt så syk at jeg ikke klarte å gå ut av rommet engang. Alt fortonte seg som ekstremt farlig, jeg turte ikke gå inn på felleskjøkkenet for å lage meg mat, og hadde det bare grusomt hele tiden. Ene gangen våknet jeg i angst, så ut av vinduet og så meg selv gå forbi å prate med en dame jeg knapt viste hvem var. Jeg ble sendt hjem, etter å først ha blitt hentet av min onkel til Vennesla hvor de bodde. Etter å ha kommet til Alta ble jeg sendt til Åsgård (et mentalsykehus i Tromsø). Jeg hadde etter å ha kommet tilbake derfra brevkontakt med min eks. som jeg ble sammen med igjen. Hun gikk på skole et sted sørpå. Hele den tiden hadde jeg grufulle, mørke tanker og den samme sterke angsten og de grufulle tankene om djevelen og helvete og slikt, så i fortvilelse begynte jeg å gå på kristne møter i en pinsemenighet i Alta. De drev med tungetale og ba for folk og slike ting. Jeg var helt knust, og bare satt der på en av benkene og prøvde alt jeg kunne å tro, for de sa at når man tror, vil bønn virke og Jesus helbrede en. Jeg flytta sørover sammen med min eksdame som jeg hadde blitt sammen med igjen, til Tønsberg for at hun skulle gå ferdig blomsterdekoratørskolen hun hadde begynt på. Jeg fortsatte å gå på pinsemøter der, men hadde det bare vondt hele tiden. De ba for meg og jeg var med på bønnemøter og slikt. Men noe i hodet mitt fortalte meg hele tiden at noe annet egentlig skjedde. Det var så mye galt i tankelivet mitt at jeg ikke ser noen hensikt i å fortelle noe spesielt. Jeg trodde at om man ikke tror strekt nok, eller ikke er snill nok kommer man til helvete. Jeg turte ikke drikke, for det var vistnok djevelens drikk, jeg turte ikke onanere, for det var også grufull ondskap. Jeg hadde ingen venner, alle jeg hadde sosial omgang med tilhørte også pinsekristendom-menigheter og trossystem. Jeg leste Bibelen, men syns det bare beskrev ondskap og at Gud hatet mennesker og knuste mennesker. Jeg prøvde alt jeg kunne å tro, prøvde å gripe tak i ethvert halmstrå som kunne holde meg ute av helvete. Jeg tok alt som sto helt bokstavelig, men fakta var alltid det samme. Jeg var bare gal og redd hele tiden. Jeg følte hele byen pratet om meg personlig, og at jeg var hatet av hele verden. I menigheten(e) pratet de masse om å ikke gi djevelen rom i livet sitt og at man måtte leve rene, dydige liv. Dette skremte meg naturligvis enda mere, siden djevelen er den mørkeste og grusomste skikkelsen menneskeheten har kommet opp med. Å faktisk tro at det er en djevel, og at han hele tiden under alle omstendigheter prøver å knuse en er ikke spesielt gunstig for noen med sterk psykose (som er virkelighetsforvrengning, og hva værre er, at man tror den forvrengningen)). Jeg følte meg svært utilpass med alle som var rundt meg, ikke bare de kristne.

På grunnskolen og det lille jeg hadde fått med meg fra kirka fortale en helt annen versjon, hvor djevelen ikke nevnes i det hele tatt, men at Jesus gjorde ditt og datt, gikk på vannet, juleevangeliet, slike ting. Så før jeg ble syk hadde jeg et godt inntrykk av Gud og Jesus og alt det der, selv om jeg var ateist.

I pinsemenigheten derimot fokuserer de på alt mulig av kamp mot djevler, makter, myndigheter. At man må være åndelig og ikke kjødelig. At man må fornekte seg selv og ikke gjøre hva man har lyst til, som å drikke og ha sex og slike ting. Og hele samværsformen og samtaleformen er hele tiden bare at alt skal være ånd og at alt overalt hele tiden bare har med Gud og Jesus å gjøre. Å gå på pub for eksempel var helt forferdelig ondt, slike ting.

Men jeg har en personlighet, og på tross av at jeg hadde psykose var det noe i meg som var klar over at det var svært lite av det de sa som var sant, i og med at de for det meste kun snakket om ting som uten tvil er ekstremt umulig. Jeg ble bedt for av alle mulige slags store helbredere som reiste rundt, både utenlandske og norske. Men hver gang kom jeg like skuffet hjem. Ingenting hjalp, jeg var like syk hele tiden. Inne i hodet var det enda værre, for eksempel å dra ut med bilen sent om kvelden for å kjøpe meg noe på bensinstasjonen medførte en slags brøling om at jeg ikke måtte finne på å dra ut så sent for det er djevler ute om natta. På bensinstasjonen, når jeg sto der og skulle kjøpe for eksempel en muffin kom en stemme i hodet “Sjokolademuffin er negerfitte, blåbærmuffin er barnefitte”. Jeg vet dog utmerket godt at en muffin ikke har noe med fitte å gjøre overhodet, og ble svært plagd av sånne ting, men om hva som helst, med andre ord løgn som er umulig å tro plagde meg hele tiden. Sakte men sikkert ble angsten svakere, og etter noen år var den borte. Men fremdeles var det mye løgn i hodet, det er veldig plagsomt, selv om mørkheten også ble litt og litt borte og etterhvert var tankene for det meste løgn som er umulig å tro om hva som helst. Jeg begynte å se for meg at jeg lørvet rundt demoner, djevler og all slags monstre i hodet, for jeg var temmelig lei av de tankene. Vi flyttet til Skedsmokorset etter noen år, hvor hun som nå var blitt min kone bodde sammen mens hun gikk på bibelskole (hun ble også kristen, mye på grunn av mine forsøk på å “frelse henne fra helvete” som de sier man må. For tror man ikke kommer man til helvete i følge dem). Jeg begynte å ta meg øl igjen, å dra på byen. Men jeg var fremdeles svært gal, og hadde aldri fred. Og begynte å skrive litt dikt og beskrive mine problemer i notatblokker. Jeg gled mer og mer vekk fra den typen kristen tro, og å skrive på en ærlig måte om hvordan jeg ser på ting og opplever ting førte meg også nærmere min egne personlighet, som ikke var i nærheten av hvordan jeg følte jeg måtte være ifølge pinsekristendommen. Jeg ble separert fra min kone og flyttet nordover igjen, til Hammerfest etter et stopp i Alta hos mine foreldre mens huset jeg hadde arvet i Hammerfest ble ferdig oppusset. Vel fremme her var jeg enda svært plaget, om enn mindre en tidligere (jeg har blitt litt og litt bedre). Jeg gikk på sosialhjelp, og var derfor blakk nesten hele tiden. Når jeg flyttet hit trodde jeg at jeg skulle få en ny og bedre start i livet, med sosialliv og at alt kom til å bli bedre, men akkurat på det punktet tok jeg grundig feil. Jeg var alene hele tiden, i flere måneder om slengen uten et eneste menneske å snakke med. Hver gang jeg fikk utbetaling fra NAV gikk jeg ut, og jeg har det alltid bra når jeg er ute på byen, at man opplever noe og har det godt. Men sosialhjelp holder ikke lenge, så resten av måneden var jeg syk. Jeg mistrives enda, selv om jeg har blitt litt kjent med noen få. Men det oppleves som svært vanskelig å få til noe velfugerende sosialliv i hverdagen her. Jeg er i Alta svært sjeldent, og der kjenner jeg folk (mao har venner) så det er alltid fint. Jeg er ikke på talefot med faren min, så det blir heller sjeldent jeg gidder å dra dit siden jeg ikke har noe sted å bo. Men av og til, som i sommer har det vært helt fantastisk. Jeg bodde hos bestemora mi, og hos foreldrene mine mens de var på ferie. Det var veldig uvant å ikke få motstand for hver minste handling. At noe ordnet seg for meg, for det gjør det svært sjeldent, rett og slett fordi jeg ikke kjenner folk her i byen. Venner vil en vel, men ukjente driter i en. Jeg har tatt av meg mye, og har fått tilbake selvtilliten, men enda opplever jeg plagsomme tanker, mye tilfeldige “betraktninger” i hodet om folk som ikke er sammen med meg sine reaksjoner på hver minste ting jeg gjør. Svært irriterende. At folk på TV’n ler av min galskap, slike ting. Akkurat det gir meg jo en tro på at noe ondt vil meg vondt, men det er dog bare et psykisk problem. Når jeg har penger har jeg det stort sett bra, men av en eller annen grunn, mest for at jeg er syk, og oppleggene fra NAV straffer en for fravær fra møter og slike ting, blir jeg ofte sittende med svært små utbetalinger. Jeg har også begynt å trene med vekter og begynner å komme i form igjen. I det siste har jeg av og til følt noe grufullt mørkt igjen, og det bekymrer meg mye. Om djeveler og demoner, slike ting.

Ehhh. Det ble ikke så mye om pinsekristendom egentlig, men iallefall.

Koffor vi ikke like TV like godt lengre

Jo, det e for at vi har alt mulig tilgjengelig hele tiden via internett, så vi syns ikke det vi får servert e maksimalt. At vi bare sitt å loke på facebook e en annen sak.

Tidene, de a-skifter

Nå for tiden er det så mye felles for så mange. Musikk, film og TV. Facebook, internett. I Norge har alle på min alder (jeg er født i 1974) gått på grunnskole og lært et felles pensum alle må igjennom. Vi vokste opp med 1/2 7, Derrick og KLM alle som en. Vi hørte alle Take On Me med A-HA og vi likte alle musikkvideoen, som vi alle viste var den første med sånne tegna-over-film effekter. Men det jeg ville formidle nå er hvor unik tiden vi lever i er historisk sett. Vi lever våre liv, kanskje 80 år, og det er ikke mye. Og at man lever akkurat nå med all denne felles greia over hele jorden er i sannhet unikt. Vi har alle kunnskap om kjente folk, kjendiser og artister som alle kjenner til. De er også bare mennesker, men det som gjør tanken litt spesiell er at vi lever alle i denne tiden om dere skjønner. Et lite blaff i et verdensrom så enormt at det er over all fatteevne i et, også ufattelig, kort tidsrom i forhold til den store tidslinja, på en jord i en meget interessant periode, en gjennombrytningstid for menneskehetens siviliasasjon hvor vår (individets) begrensende geografiske posisjon på en måte utviskes og verden blir bådre mindre og større på samme tid. Hvor bra er dette, at så mange får så mye innflytelse fra de samme tingene, musikktelevisjon, film, slike ting. Vi ser ikke verden lengre som land og kontinenter, og ser ikke på afrikanere som afrikanere. Så manges verdenssyn i vidt foskjellige samfunnsformer blir begrenset til media, og det er kanhende spesiellt ugumstig for videre utvikling samfunnsmessig.

Nei, begynne man å skrive om slikt så så eskalere det så man aldri blir ferdig. Nok et blogginnlegg erklæres dermed for innlagt i bloggen

Fattigdom og slanking

Spis lite. Siden jul har æ slanka mæ massa, å sist æ veide mæ stoppa vekta på 117 komma nåkka. Å det e ikke ille, selv om æ vil gå enda mer ned. Æ e lang som hælvette, 193 cm så det e ikke ille. Å klærne e generellt blidd litt stor til mæ. Siste buksa va str. 38 å det e længe siden æ har fådd på mæ. Nybelte som æ måtte lage et til hakk i for at det va for langt må æ nesten lage enda et hakk i, for av og til glir buksa ned, på det innerste hakket. Og mye takket være lite mat pga fattigdom, mæn også at æ næstn ikke gidd å spise

Jeg er singel igjen

Jup. Så ka no? Vettafan. Sitt aleine, å det har æ ikke gjort på en stund. Ikke pæng til å gå ut, mæn det e ikke så nøye, selv om det e lørdagskveld. Sitt å kose mæ me musikk, å har fådd pæng til tobakk og mat, og tilogmed litt godter. 8 måneder med en fantastisk jente over, ho bor enda hos mæ, mæn e på vift, som ho ofte e .

UuuuuhhhhhhhHHhHHhH

Kjede mæ ihjæl. Syns selve Gud e mot meg, at han prøve å ødelegge livet mitt for å være jævlig. At æ blir snytt for masse bra æ egentlig sku opplevd. At snylteskapninga stjæl mine ting, at dæm snylte på mitt liv å sir at det som egentlig sku vært mitt e nåkka lignanes som dæm tar. At ingen vil mæ vel men at alt å alle e mot meg. Men det e bare en ekkel krypanes følelse. For æ oppleve jo ingenting i det hele tatt. Æ sku vært der og gjort ditt og datt, istedetfor blir æ spærra inne for å bli hindra i å oppdage eller hindre at andre oppdage at mitt liv blir frastjælt meg. Litt som når æ ble gal for 10 år siden. Dårlig dag mao. At dæm sir dæm e mæ for at dæm e djevelen sjøl, tyven, ødeleggeren, morderen. Alene som vanlig, og begynne å bli lei av at ingenting går i min favør.

P.S. Overdriv mæn æ va skikkelig fortvilt den dagen, kjeda mæ ihjæl å masse skjedde som æ ikke fikk være med på for at æ mangla pæng. Mæn e FØLTE faktisk at onde krefta på ondt vis magisk snyltestjælte opplevelsan æ egentlig skulle ha, altså, vel, sinnsyk.

Mine musikkvideo-favoritter + youtube-triks

Joda, jeg har youtube-konto. Og har lagt inn litt musikkvideoer (og noen andre ting, deriblant noen få opplastinger filma med mobil (i HD så klart)). Men iallefall, youtube e kjip på særlig to måter. Det er vanskelig å få de til å spille i best kvalitet automatisk uten å måtte velge pr. video, og spillelistene spiller som regel kun en og en video, så en hele tiden må trykke neste video.

Etter litt om og men fant jeg ut et triks som gir en mulighet til å spille videoene i en spilleliste fortløpende. Så her er et knippe bra musikkvideoer som du kun trenger å trykke <spill av alle> knappen, sette i fullskjerm og nyte videoene til spillelista er gjennomspilt uten å måtte røre så mye som en finger

Musikkvideoer: generellt

Innhold:

• Cornershop – Brimful Of Asha
• Fatboy Slim – Praise You
• Pink Floyd – On The Turning Away (HD)
• Moby – Natural Blues
• Radiohead – Paranoid Android
• Lauryn Hill – Everything Is Everything
• Wamdue Project – King Of My Castle (HD remaster. Knallbra)
• The Cardigans – Erase Rewind (HD)
• The Cardigans – My Favourite Game (HD)
• Soundgarden – Black Hole Sun

Musikkvideoer: Rap, hip-hop og dance

Innhold:

• MC Hammer – You Can’t Touch This
• Vanilla Ice – Ice Ice Baby
• Salt n’ Pepa – Push it
• Beastie Boys – Intergalactic
• Beastie Boys – Sabotage
• Gorillaz – Stylo
• 2 Pac – California Love
• Fatboy Slim – Rockafeller Skank
• Shaggy – It Wasn’t Me
• Busta Rhymes – Gimme Some More
• Pras feat. Ol’ Dirty Bastard & Mya – Ghetto Superstar
• The Chemical Brothers – Hey Girl, Hey Boy
• Kelis - Caught Out There
• Jay Z – Hard Knock Life
• Mary J. Blige – Family Affair
• Thomas Rusiak feat. Teddybears – Hiphopper
• Petter – Saker & Ting
• Fatboy Slim – Right Here, Right Now
• Wamdue Project – King Of My Castle
• Eiffel 65 – Blue (Da Ba Dee)

…og et eller annet Rap News 6 om wikileaks som noen delte på facebook, og som jeg syntes var bra.

Det var faktisk alle pr. dags dato. Men flere favoritter blir lagt til fortløpende

P.S. Trikset for å se spillelister fortløpende:

SpillelisteURL’n:
http://www.youtube.com/user/Brukervidsiteulfern?feature=mhum#p/c/2C87F1ABFF5035EC

Ta vekk den delen som er merket rødt, og sett inn view_play_list?p= istedetfor:
http://www.youtube.com/view_play_list?p=2C87F1ABFF5035EC

Da får du opp en lignende side som denne:

Æ har bynt å jobbe på Gjenreisningsmuseet

…Har vært på jobb 2 daga. Gamle dokumenta med lokalhistorie. Begynte å lese på noe noen hadde skrevet, i muntlig stil som var intervjuet fra gamle dager. At dæm sku over isen en plass i Øvre-Alta når dæm ble sedd av tyskeran, og ble skutt etter Æ bare, ka farsken. Fortælte så hverdagslig ka dæm gjor, og plutselig at dæm ble skutt på av tyskeran. Artig.